Snorre Sturlason (1179-1241) kom fra en høvdingslekt på gården Odde. Gården Odde var et kultursentrum og derfor hadde Snorre ganske god kunnskap om historien til både Island og Norge. Men han lærte seg også latin, teologi og lovene. På tiden Snorre levde så var det blodige strider om makten på Island. Og i Norge så utviklet det seg til en kamp om makten mellom Håkon Håkonsson og hertug Skule. Snorre knyttet seg til Skule og derfor sendte Håkon sine allierte etter Snorre en høstnatt. Heimskringla som også er kalt Norges kongesagaer har Snorre selv skrevet. Han samlet historier fra før Haralnd Hårfagres tid til Magnus Erlingsson, som
da er de tre hundre årene fra den siste delen zv 800-tallet til 1170 årene. Men det er en saga som skiller seg mer ut og tar veldig stor plass. Det er sagen om Olav den hellige, den fyller nesten hele heimskringla. Men det er usikkerhet rundt hvordan heimskringla er blitt til, for hva om det ikke bare er én manns verk. Men heller en samling kongebiografier som er blitt endret og redigert fram til den formen som den er idag. Heimskringla er uansett et storverk i den europeiske middelalderlitteraturen. Heimskringla betyr jordskive, en geografisk beskrivelse av slik Snorre kjente verden.
Kilder: Grip Teksten, s.35
